Tunsbergbloggen

Vi har tidligere publisert et intervju med psykolog Eirin Winje om en praktisk tilnærming til adferdsendringer. Her kommer fortsettelsen. 

Nye perspektiver på adferdsendring – del 1

På Tunsbergdagene 5-7 april 2024 holder hun foredraget Adferdsendringer i praksis, der hun gir konkrete verktøy som muliggjør dette.

Å handle i tråd med egne verdier
– Hva er viktigheten av å velge adferd i tråd med egne verdier kontra en type «one size fits all-oppskrift» på å bli et tilfreds menneske?
– Dette henger sammen med skyld og skam. Hvis man følger en «one size fits all»-tilnærming og ikke lever i tråd med egne verdier, vil det komme masse automatiske reaksjonsmønstre som skaper trøbbel. Man må da dytte unna skyld og skam, som i sin essens er indikatorer på at man bryter med egne verdier.

I endringsarbeid med en terapeut, er det pasienten selv som skal avgjøre om og når noe er et problem, understreker Winje.
– Det har å gjøre med autonomi og selvbestemmelsesrett, deriblant retten vår til å velge blant de forskjellige behandlingstilnærmingene, sier hun, og gir et eksempel fra egen psykologpraksis, der kosthold ofte kommer inn som et sentralt tema.
– Selv om jeg i prinsippet mener at det optimale ville være om alle mennesker spiser ketogent, så mener jeg ikke at det skal innføres som et påbud. Derimot er jeg forkjemper for at alle bør få vite om fordelene ved det, slik at de kan velge mer bevisst når de vil gjøre det og når de ikke vil gjøre det. Folk er forskjellige. Det må man respektere. Hvis man ikke respekterer den andre personens verdier, står man i fare for å gjøre skade som helsepersonell.

Persontilpasset tilnærming til kosthold
Winje mener det er faglig gode grunner til å si at mennesker bør spise kjøtt. Samtidig vil hun respektere at noen mennesker velger å avstå fra det.
– Det er en del aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler man ikke får i seg tilstrekkelig av via annen mat enn kjøtt, så da må man være nøye med å ta mye tilskudd.

Når Winje snakker til forsamlinger, kan hun noen ganger bli veldig direkte og si «hvis du ikke spiser kjøtt øker du sjansen for å få symptomer på depresjon, angst og til og med noen typer spiseforstyrrelser.»
– Jeg blir noen ganger veldig ivrig og kan sikkert høres for påståelig ut når jeg snakker til forsamlinger. Jeg har belegg for å mene det jeg gjør, men jeg vil likevel kjempe for en annen persons rett til å være vegetarianer. Jeg kan fremdeles mene og si «det er ikke så lurt, du skaper problemer med hjernekjemien og dermed psykisk helse». Men hvis vedkommende blir min pasient, vil jeg respektere personens valg og preferanser og jobbe for å hjelpe med det pasienten ønsker og trenger hjelp til. Jeg er ikke til nytte om jeg ikke gjør det, og jeg vil ikke skremme pasienten til å bryte sine egne verdier.

Teori og praksis

– Det er interessant at foredraget ditt på Tunsbergdagene heter «adferdsendringer i praksis». Det er altså praktisk rettet, og tittelen indikerer at teorier ikke alltid stemmer med den praktiske, erfarte virkeligheten, eller at teori i seg selv nødvendigvis gir positive konsekvenser. Kan du utdype omkring forholdet mellom teori og praksis i forbindelse med adferdsendring?
– Det er riktig forstått. Og så er det litt komplisert å beskrive forholdet mellom teori og praksis. Teorien er et utgangspunkt, en type forklaring på verden, en tilnærming som skaper logikk, mening og system i verden. Det gjør også at man skaper hypoteser som skal testes. Når da teorien og tiltakene basert på den ikke klarer å få til adferdsendringer så mye som vi skulle håpe og tro, så må vi stoppe opp. Da er det praksisen, virkeligheten, effektene, som vi må ta mest hensyn til. Heller enn å tviholde på teorien og lukke øynene for at praksisen og effektene ikke står i samsvar med våre forventninger.

Skal vi da få til å endre praksis, må vi endre teori, fortsetter Winje.
– Ellers gjør man det samme igjen og igjen. Da får man ikke nytt resultat. For å gi seg selv muligheten til å gjøre noe annet må man være villig til å gi slipp på hypotesen sin. Man kan i forskningssammenheng omtale det som ønskelig å ha et «barnesinn», begynnersinn osv. Slik at man kan være fleksibel i møte med forskjellige teorier, hypoteser og praksiser og være villig til å teste dem ut.

Vanskelig å endre teorier
Det å endre en teori er komplisert, fordi vi har noen psykologiske mekanismer som gjør at det er vanskelig å endre måten vi ser på verden på.
– Du kan ha sagt én ting i 30 år, og plutselig får du info som viser at noe annet er mer effektivt, og da får vi håpe at det du har gjort i 30 år ikke har gjort skade. Da er det vanskelig å endre holdning, synspunkt eller tilnærming til saken. Fordi det i så fall vil kreve at du også tar inn over deg at «jeg er en person som på tross av alle gode intensjoner til og med kan ha gjort skade». Det gjør vondt. Mange av oss er ikke villige til å ta dette inn over oss.

Vi må skille mellom verdier og adferd, fortsetter hun.
– Man kan ha de beste verdier og intensjoner, og likevel gjøre feil (adferd) både privat og på jobb, uten at det nødvendigvis betyr at man har en manglende etisk standard. Man må ta inn over seg at man er feilbarlig, ha en aksept for det og samtidig ha med seg en ydmykhet. Da blir det lettere å være fleksibel i møte med nye teorier, hypoteser og praksiser.

Ydmyk holdning til pasientene
– Hva må endres hos terapeuter for at de kan bli enda bedre rustet til å støtte pasientene til endring?
– Som nevnt er det viktig å ha en ydmykhet om at vi kommer til å ta og gjøre mange feil, samt å ha en holdning av genuin respekt for pasientene. Det innebærer at hvis vedkommende sier «jeg gjør så godt jeg kan, jeg gjør slik og slik og likevel får jeg ikke forventet resultat», så skal man anta at personen faktisk snakker sant, ikke at personen prøver å lure deg. Hvis det da senere skulle vi seg at pasienten ikke tør å snakke sant, så må man undersøke hvorfor det er slik. Da kan det komme fram viktig informasjon som man må ta hensyn til.

Hvis pasienten derimot sier rett ut «jeg har ikke gjort det du sa», f.eks. «jeg har ikke orket å trene», så må man møte også dette med aksept og en ikke-dømmende holdning.
– Heller enn å aktivere unødig motstand i pasienten, prøv heller å få en dypere forståelse for vedkommendes situasjon. Da kan man ofte finne nye løsninger.

Å jobbe med åpent hjerte
Som helsepersonell gjør vi en bedre jobb hvis vi er villig til å jobbe med åpent hjerte, fortsetter Winje.
– Det krever en del å våge det. Noen ganger må man ta et aktivt valg om det. Å jobbe med åpent hjerte vil si å involvere hele vårt eget mentale eller psykiske apparat, til å kjenne etter og tørre å bry oss om hver enkelt pasient. Selv om det sitter ti på gangen som venter på å skulle komme inn. Vi må se hver enkelt person for å kunne gi en god, persontilpasset behandling.

Her kommer også rammebetingelser, økonomi osv. inn.
– Hvis man ønsker å jobbe med åpent hjerte, er det ikke alle arbeidsplasser som er egnet. Det er mange steder der man ikke har mulighet til å jobbe på den måten man selv kjenner er riktig og viktig. Så noen ganger er det rammebetingelsene som begrenser.

Andre ganger skyldes en behandlers «lukkede hjerte» at vedkommende etter å ha gjort feil tidligere har fått reprimander eller andre negative konsekvenser, som gjør at vedkommende må lukke seg for å beskytte seg selv, ifølge Winje.
– Jeg tenker på en del leger i det siste som har fortalt hvor hardt de blir kjørt på jobb. Da øker risikoen ikke bare for feilbehandling, men også for både psykisk og fysisk uhelse hos legen.

Har jobbet mye med kosthold og fysisk helse
Eirin Winje er vokst opp i Vestby og bor nå i Drøbak. Hun er gift og har to barn. Hun er psykologspesialist med spesialisering i rus- og avhengighetslidelser, og har skrevet doktorgrad om årsakene til spiseforstyrrelser.

Parallelt med det faglige arbeidet har hun også gått gjennom sin egen helsereise.
– Jeg fikk type 1 diabetes da jeg var 15, og har på mange måter vokst opp i diabetesforbundet. Jeg har også vært aktiv som «diabetespsykolog», i den forstand at jeg har vært aktiv som psykolog inn mot diabetesforbundet i forskjellige utvalg, konferanser og møter. Samt også enda mer direkte som psykolog i arbeid med diabetespasienter på forskjellige endokrinologiske avdelinger.

I dag jobber hun i privat praksis i Drøbak. I yrkeskarrieren så langt er det diabetes, spiseforstyrrelser og rus hun har vært mest opptatt av.
– De tre har en del fellestrekk og overlappende områder. Det er en klar sammenheng mellom ernæring, metabolsk tilstand, og hvordan det påvirker forholdet til mat og tilbøyeligheten til tvangs- og rusadferd. Det overrasker meg stadig mer jo mer jeg setter meg inn i det. Her skjer det mye spennende forskning nå med tanke på ketogent kosthold og hvordan det ser ut til å være veldig nyttig for alle typer diabetespasienter, pasienter med rusproblematikk og anoreksipasienter.

Keto for diabetikere og anorektikere?
I lavkarbomiljøene tenkte man tidligere at keto ikke var så egnet for de med type1-diabetes eller spiseforstyrrelser.
– Min egen hunch som type1-diabetiker, og også forskningen, indikerer at disse to gruppene vil ha veldig stor nytte av keto. Jeg er samtidig klar over at dette er kontroversielt. Vi må se nærmere på effekten av ketogent kosthold – både gjennom forskning på målbare kriterier og undersøking av brukernes subjektive, psykologiske opplevelse av ketos effekt. Vi trenger flere studier som viser størrelsen på effekten av tiltakene.

Myndighetenes generelle kostholdsråd, samt rådene for behandling av diabetes, gir ustabilt blodsukker, og fører også til mer insulinresistens.
– Ketogent kosthold gjør blodsukkeret veldig stabilt, som er nettopp det man prøver å få til. Da må man se nærmere på det. Tilsvarende, så gir tilnærmingen til anoreksi dårlige prognoser og tar lang tid. Da må vi være mer åpne for å undersøke andre tilnærminger. Det har vist seg i klinisk praksis at pasienter som går på keto opplever mindre tvangsadferd og mer frihet i sitt forhold til mat og seg selv. Da må vi se nærmere på det. Man kan også observere at de går opp i vekt når de går på keto. Når disse pasientene får mer energi og bedre næringsstoffer, så fungerer hodet bedre, avslutter Winje.

Intervjuet ble gjennomført av Andreas Aubert

Hun skal ha to foredrag a 45 minutter på Tunsbergdagene 5–7 april 2024

• Du kan følge foredraget via nett (både live og se opptak i 3 måneder)
• Det er også mulig å være med i Drammen, priser fra kr 1350 pr dag inkludert lunsj.

Se opptak i 3 måneder
Alle som deltar får også tilgang til å se opptak frem til 15. juli 2024. Da kan du repetere så mye du ønsker. Dette gjelder både de som deltar i Drammen og de som deltar via nett.

BONUS

Meld deg på nå, så kan du se opptak fra tidligere kongresser:

• Alle opptak fra jubileumskongressen 2023 (ca 18)
• Pluss mange opptak fra Tunsbergdagene 2022 og 2023 (over 20)

Foredragene du får tilgang til med en gang du melder deg på er:
Anti-aging, histaminintoleranse, FMT-behandling, samarbeid, tørre øyne, kreftbehandling (flere foredrag), CBD, biopati, coaching, diabetes, HRV, miljøgifter/avgiftning (flere foredrag), urtemedisin (flere foredrag), naturmedisin, atferdsproblematikk, søvnané, markedsføring, matintoleranse, allergi og (kunstig) sitronsyre,  evolusjon, hjernetåke, sukkeravhengighet, testing av organiske syrer, omega 6:3 balansen og inflammasjon, atopisk eksem, holistisk tannbehandling,  biopati og virusinfeksjoner, muggsoppforgiftning, øreakupunktur, statiner, candida, vektnedgang, stoffskifte, binyrer og stress, magesyre.