Site icon Tunsbergbloggen

Bruker du probiotika riktig?

Female and with an illustration on their abdomen of intestines with colourful bacteria. Beneficial gut microbiome

Hvor ofte har du blitt anbefalt å ta et probiotikatilskudd? Og hvor ofte har du opplevd å faktisk få den effekten du ønsket? Tror du at et slikt tilskudd vil endre bakteriesammensetningen i tarmen din?

Hva er probiotika?

De fleste har hørt ordet probiotika, men ikke alle vet hva det egentlig betyr. Probiotika betyr levende bakterier som har en helsefremmende effekt. Eksempler på vanlige probiotiske bakterier er melkesyrebakteriene Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium bifidum, og disse inngår ofte i probiotikatilskudd (1). Probiotikatilskudd selges og brukes i håp om at de skal påvirke bakteriefloraen i tarmen på en positiv måte.

I motsetning til det de fleste tror, vil som regel ikke bakteriene i et probiotikatilskudd bli værende i eller kolonisere tarmen. De vil kun ha en midlertidig effekt mens de er på vei gjennom tarmen og eventuelt i en kort periode etterpå. Det vil si at man sannsynligvis ikke kan gjenvokse arter eller stammer som har blitt helt utslettet, for eksempel på grunn av et høyt eller gjentagende antibiotikabruk. Men probiotikatilskudd har en lang rekke andre fordeler (2,3).

Probiotiske bakterier kan:

MEN, alt avhenger av hvilke bakteriestammer man bruker! Det er nemlig ikke slik at én bakteriestamme har alle disse egenskapene (5).

Klassifisering

Bakterier er et helt eget rike på lik linje med dyreriket og planteriket. Bakterier deles inn i rekker, klasser, ordener, familier, slekter, arter og stammer.

Et eksempel er bakterien Lactobacillus plantarum HEAL9. Den tilhører rekken Firmicutes, klassen Bacilli, ordenen Lactobacillales, familien Lactobacillaceae, slekten Lactobacillus og arten plantarum. HEAL9 er navnet på stammen (6).

Hvorfor stammen er viktig

Innenfor hver eneste bakterieart finnes det en rekke stammer. Noen av dem er sterke og motstandsdyktige, og har evnen til å overleve reisen gjennom magesekken og tynntarmen, interagere med immunforsvaret og hemme patogene bakterier. Andre stammer er svake og kommer seg ikke levende gjennom magesekken en gang.

Dette er et ekstremt viktig poeng! Det betyr nemlig at selv om én spesifikk stamme av en gitt bakterieart har en bevist egenskap eller virkningsmekanisme, betyr det ikke at en annen stamme av samme art virker på samme måte, selv om de er nært beslektet (5,7).

Du kan med andre ord ikke ta et hvilket som helst probiotikatilskudd!

Stammer av bakterier innenfor samme art kan ha signifikant forskjellige virkningsmekanismer, egenskaper og karakteristikker, da mange av karakteristikkene er stammespesifikke. Et eksempel på dette er Lactobacillus plantarum stamme 299v, som har vist seg å være effektiv i å redusere IBS-symptomer i en rekke forsøk (8,9). Lactobacillus plantarum stamme MF1298 derimot, har vist seg å faktisk forverre IBS-symptomer (10).

For å oppnå ønsket terapeutisk effekt, er det derfor helt essensielt å velge den spesifikke probiotiske stammen som har demonstrert de terapeutiske kvalitetene man ønsker og vist klinisk effektivitet på den gitte tilstanden man ønsker å påvirke (når det er mulig).

Forskning fra de siste 10-15 årene viser at probiotikatilskudd på mange måter fungerer på samme måte som medikamenter. Dersom man tar den riktige stammen, for det spesifikke problemet man trenger hjelp med, vil tilskuddet kunne dempe symptomene man opplever. Men dessverre vil ikke et probiotikatilskudd gjøre noe med selve årsaken til problemet.

Det er også viktig å poengtere at selv om en stamme har vist seg å være effektiv på én tilstand, betyr det ikke at den også har effekt på en annen tilstand. Vi kan bruke Lab4 som et eksempel. Lab4 er en kjent blanding av flere stammer (inneholder Lactobacillus acidophilus strains CUL21 og CUL60, Bifidobacterium bifidum CUL20 og Bifidobacterium lactis CUL34), som har vist seg å være effektiv ved IBS (11), men som ikke er effektiv i å forebygge antibiotika-assosierte bivirkninger (12). Lactobacillus rhamnosus GG derimot, har vist seg å være effektiv i å forebygge antibiotika-assosierte bivirkninger (13), men ikke urinveisinfeksjoner (14).

Dessverre er ikke denne informasjonen velkjent blant alle terapeuter eller konsumenter av probiotiske tilskudd, noe som ofte fører til feilinformasjon, feil bruk og misforståelser. Mange bruker også forskning feil når de markedsfører tilskuddene sine. Å si at et gitt tilskudd har effekt på en gitt tilstand, og så henvise til en studie som bruker en helt annen stamme (men samme art), blir feil (15).

Det er av disse grunnene lurt å være litt kritisk til tilfeldig bruk av probiotika, og ikke forvente for mye av tilskudd som ikke er studert i forhold til problemet man ønsker hjelp med. Når det er sagt, så kan probiotikatilskudd være fantastisk god symptomlindring (mens man jobber med underliggende årsak) dersom man velger den riktige stammen.

Hvordan finne riktig tilskudd?

Skolen har en egen Behandleroppføring. Terapeutene med kunnskap om bruk av probiotika ved mage-/tarmplager er:

Skrevet av Signy Skåre, faglærer på Spesialisering i SIBO og Helsekostveileder.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/probiotika
  2. https://academic.oup.com/jn/article/137/3/781S/4664750
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3539293/
  4. Hawrelak, J., Probiotics, in Herbs & Natural Supplements: An Evidence-based Guide., L.A. Braun and M. Cohen, Editors. 2015, Elsevier: Sydney. p. 771-795
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29868585
  6. https://www.probioticadvisor.com/probiotic-essentials-1/probiotic-nomenclature/#.XFGXl89KiYU
  7. https://pdfs.semanticscholar.org/4471/178b88390739ad168c749326e64f1995c961.pdf
  8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3419998/
  9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11711768
  10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20144246
  11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18785988
  12. https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(13)61218-0/fulltext
  13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22531096
  14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11431298
  15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28762696
Exit mobile version