I mai ble jeg invitert til Genève i Sveits for å representere Tunsberg Medisinske Skole og Nova-Dental, under det internasjonale arrangementet “Indigenous Medicine in Global Health: Rights, Safeguards, and Future Pathways».
Arrangementet fant sted i forbindelse med den 79. verdens helseforsamling (World Health Assembly, WHA79), og samlet representanter fra blant annet FN, Verdens helseorganisasjon (WHO), World Federation of Public Health Associations (WFPHA), Indigenous Determinants of Health Alliance (IDHA), DOCIP og flere internasjonale aktører.
Temaet for arrangementet var både aktuelt, relativt nytt og definitivt krevende: Hvordan kan tradisjonell medisin og urfolksmedisin forstås, beskyttes og eventuelt integreres i moderne helsevesen?
Det var flott å oppleve at WHO og mange andre organisasjoner er så engasjerte i å fremme en helhetlig forståelse av helse, spesielt for sårbare folkegrupper. Samtidig er det et felt som krever stor ydmykhet. Tradisjonell medisin er ikke én ting. Den kan omfatte alt fra urtemedisin, manuelle terapier og folkemedisinske tradisjoner, til komplekse urfolksbaserte kunnskapssystemer.
De siste årene har dette fått økt oppmerksomhet internasjonalt. WHO har nå vedtatt sin Global Traditional Medicine Strategy 2025–2034, der organisasjonen peker på behovet for trygg, effektiv og kunnskapsbasert bruk av tradisjonell, komplementær og integrativ medisin. Under WHA79 ble tradisjonell medisin løftet frem som et mulig bidrag til sterkere primærhelsetjenester, universell helsedekning og mer bærekraftige helsesystemer.
Et viktig punkt i WHOs nye strategi er definisjonen av integrativ medisin som en tverrfaglig og kunnskapsbasert tilnærming til helse og velvære, der medisinsk kunnskap kombineres med tradisjonell og/eller komplementær medisinsk kunnskap, ferdigheter og praksiser. Dette betyr at tradisjonell medisin kan inngå i et bredere og mer helhetlig helsearbeid.
Samtidig var et av de viktigste temaene i Genève at tradisjonell medisin ikke bare handler om behandlingsmetoder. For urfolk kan medisinsk kunnskap være knyttet til språk, territorium, naturressurser, planter, ritualer, familie, identitet og selvbestemmelse. Derfor må ethvert forsøk på forskning, undervisning, digitalisering eller integrasjon bygge på tydelige etiske prinsipper: fritt og forhåndsinformert samtykke, lokal og kollektiv styring, korrekt kildeangivelse, rettferdig fordeling av gevinster, beskyttelse mot kommersielt misbruk og særlig varsomhet knyttet til kunstig intelligens.
For meg personlig var det spesielt meningsfullt å delta med en norsk og delvis thailandsk bakgrunn. Norge har et skolemedisinsk helsevesen som dominerer, men også egne folkemedisinske tradisjoner ulike steder — og ikke minst samisk folkemedisin. Thailand har på sin side i stor grad lyktes i å integrere sin tradisjonelle medisin inn i sitt helsevesen, utdanning og offentlig politikk.
At Tunsberg Medisinske Skole nå ble representert i en slik internasjonal sammenheng, er jeg stolt av å ha vært del av. Det setter skolen på kartet i en global diskusjon, som sannsynligvis vil bli stadig viktigere i årene fremover. Hvordan skal fremtidens helsevesen forholde seg til tradisjonell, komplementær og integrativ medisin? Hvordan kan vi bygge broer mellom ulike kunnskapstradisjoner uten å gå på kompromiss med pasientsikkerhet, vitenskapelig etterrettelighet eller kulturell respekt? Og hvordan kan utdanningsinstitusjoner bidra til at denne utviklingen skjer på en ansvarlig måte?
Jeg tror dette er et felt hvor Tunsberg kan ha mye å bidra med. Blant annet ved å skape rom for nyanserte, faglig sterke og etisk bevisste samtaler. Fremtidens helsevesen trenger både kritisk tenkning og åpenhet. Det trenger vitenskap, men også ydmykhet. Det trenger regulering og sikkerhet, men også kulturell forståelse og respekt for menneskers ulike veier til helse.
Denne muligheten har åpnet mange dører, men viktigst av alt har den vist meg at det å se mennesket i et helhetlig helseperspektiv – inkludert kultur, familie og miljø – er del av et større globalt mål om å oppnå bedre folkehelse, bærekraft, menneskerettigheter og helsevesen. Dette er en retning vi kan være stolte av å være del av.
Hans Erling er tannlege ved Nova Dental, og har spesiell interesse for helhetlig munnhelse. I tillegg er han lærer på Tunsberg på utdanningene Ernæringsterapi og Spesialisering i arbeid med kreftpasienter.
- WHOs Global Traditional Medicine Strategy 2025-2034: https://iris.who.int/server/api/core/bitstreams/cf37a4ad-4d27-4244-a7ee-001de39841ee/content
- Indigenous Medicine in Global Health: Rights, Safeguards, and Future Pathways: https://luma.com/khxoxiwh
Legg inn en kommentar