Er vi midt i et paradigmeskifte når det gjelder behandlingen av både psykiske lidelser og diabetes? Og er det relevant for deg?
En av de mest fasinerende oppdagelsene innen nevrovitenskap de siste årene er hvordan hjernen bruker energi. Mens det lenge har vært antatt at hjernen er fullstendig avhengig av glukose, viser ny forskning at ketoner, et vannløselig stoff som produseres i leveren når insulinnivåene tillater det, kan være en viktig, effektiv og stabil energikilde.
Å spise lavkarbo eller ketogen diett viser seg å gi en rekke fordeler for hjernen, først og fremst fordi det gir dette ekstra drivstoffet, samtidig som det reduserer insulinresistens, reduserer betennelser, øker stoffer som gjør at nevecellene trives og fungerer slik de skal, og ikke minst at signalstoffene mellom nervecellene balanseres. Sistnevnte er ofte det medisiner for psykiske lidelser retter seg mot.
Selv om mye av dette har vært kjent i over 100 år, så det nå et felt med fornyet interesse og aktualitet. Det kommer viktige og relevante funn i høyt tempo. For eksempel er militæret interessert i hvordan ketoner beskytter hjernen fra påkjenninger ved dykking og støt som ved landing etter fallskjermhopping. Man ser også at ernæringsketose er bra for hjernen ved lange utholdenhetsøvelser, da ikke hode og kropp går tom for energi («bonker»/ «møter veggen»).
Forskning viser også at personer med psykiske lidelser har redusert glukoseopptak i hjernen, samtidig som de har økt antall reseptorer for ketoner. Dette er spesielt tydelig ved Alzheimers demens, der ketoner ser ut til å kunne gjenopphente tapte evner og stoppe funksjonstap lenger og mer effektivt enn medisiner.
Studier på ketogen diett har i overraskende stor grad redusert symptomer på ulike psykiske lidelser som depresjon, angst, overspisingslidelse/matavhengighet, annen avhengighet, og til og med langvarig og alvorlige lidelser som schizofreni, bipolaritet, og anoreksi og bulimi. Dette skjer samtidig som de etter hvert kan trappe ned medikamentell behandling, og at andre fysiske tegn som høyt blodtrykk, overvekt og høye blodsukker reduseres. Og det er relevant for folk med psykiske lidelser har høy grad av samsykelighet av disse lidelsene, og ofte dør de av disse tidligere enn folk uten psykiske lidelser.
Dette betyr at en ketogen diett kan forbedre både hjernens funksjon og redusere psykiske symptomer.
Ketogen diett for psykisk helse hos pasienter med diabetes
Kunnskapen om hvordan ernæringsketose påvirker hjernen er spesielt relevant for personer med type 1 diabetes, som ofte opplever svingende blodsukker og energinivåer.
Hverdagen med type 1 diabetes innebærer mye psykisk stress og biologisk slitasje. Kontinuerlig overvåking av blodsukker, insulindosering og frykten for akutte komplikasjoner kan tære på både kropp og sinn. I møte med denne belastningen leter mange etter måter å bedre sin fysiske og psykiske helse, og her kan kostholdet spille en stor rolle.
En voksende mengde forskning tyder nettopp på at å redusere karbohydratene kan ha betydelige fordeler for personer med type 1 diabetes. Likevel møter dette kostholdet ofte motstand fra helsemyndigheter og organisasjoner som Diabetesforbundet, som nylig hevdet at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å si noe sikkert om effekten på langtidsblodsukkeret (HbA1c). Men hva sier forskningen egentlig?
Hva viser forskningen?
Artikkelen Diabetesforbundet nylig løftet frem var en systematisk gjennomgang av eksisterende studier på lavkarbo- og ketogen diett ved type 1 diabetes. Den viste faktisk noe ganske interessant: Jo færre karbohydrater man spiser, jo bedre ser langtidsblodsukkeret ut til å bli. Lavkarbo, her definert som opptil 130 g karbohydrater per dag, kan gi en reduksjon i langtidsblodsukker (HbA1c) på 0,4 %, mens en streng ketogen diett, på under 50 g karbohydrater per dag, kan gi en reduksjon på hele 2,9 %. Og gitt at man regner en endring på 0,5% som relevant og viktig for pasienten, så er dette svært gledelige nyheter.
Diabetesforbundet bruker merkelig nok artikkelen for å avfeie en effekt av dette kostholdet på langtidsblodsukkeret. Dette skyldes nok at ulike metodiske valg og svakheter gjør at artikkelen manglet data for å slå fast om disse observerte effektene var tilfeldige eller ikke. Men det skal godt gjøres å få en så stor effekt tilfeldig…
Samtidig begynner nå flere og flere nasjonale og internasjonale helsepersonell å si at pasienter bør få informasjon om dette, slik at folk får mulighet til å ta informerte valg om egen livsstil. Ved å redusere karbohydratene kan denne gruppen få mer forutsigbart og lettere kontrollerbart blodsukker, som også påvirker muligheten til å trene, sove, jobbe og være sosial, uten å bli avbrutt på grunn av svingende blodsukker som krever tiltak. I tillegg normaliseres vekten. Dette reduserer psykisk stress og biologisk slitasje på hjernen, som støtter god psykisk helse.
Er det trygt med keto ved type 1 diabetes?
En vanlig bekymring er om ketogen diett er trygt for personer med type 1 diabetes. Selv om studier med ulike design viser at det er mulig med store og relevante forbedringer av langtidsblodsukkeret, er det bekymringer knyttet til både akutte og langsiktige negative effekter. Disse inkluderer risiko for lave blodsukker (overmedisinering), hjerte og karsykdom på grunn av økning av LDL, spiseforstyrrelser og en akutt farlig komplikasjon ved type 1 diabetes, syreforgiftning/ketoacidose, som skyldes mangel på insulin. Om man ønsker å redusere karbohydrater når man har diabetes, må man følge instrukser fra lege om hvor mange enheter insulin man trenger per gram karbohydrat og være beredt på å justere dette, samt ikke justere medisiner uten at man snakker med helsepersonell som er kjent med effektene fra ketogen diett. (For flere praktiske tips om akkurat dette kan du laste ned en gratis PDF på https://www.drwinje.com)
Vil du lære mer om hvordan ketogen diett påvirker psyken og forskningen rundt rådene for folk med type 1 diabetes?
På Tunsbergdagene skal jeg på lørdagen holde foredraget « Er hjernen virkelig avhengig av sukker for å fungere? Eller er det motsatt, at hjernen sulter i et hav av sukker.»
Og på søndagen skal jeg snakke om «Ketogent kosthold og diabetes». Da vil du blant annet få høre mer om forskningsgrunnlaget for bekymringene. Her vil jeg også for første gang gå igjennom forskningsgrunnlaget for påstanden om at veien er kort fra ernæringsketose til ketoacidose. For hva er grunnlaget for å si det? Du vil nok bli overrasket!
Hvis du er nysgjerrig på hvordan du kan bruke ernæring som et verktøy for bedre blodsukkerkontroll og mental helse, er dette foredragene for deg!
Meld deg på Tunsbergdagene og få ny innsikt i hvordan kostholdet ditt kan påvirke både kropp og sinn!
Legg inn en kommentar