Tunsbergbloggen

Denne artikkelen gir en grundig innføring i hva biopati er, og forklarer hvordan en biopat arbeider. Nederst i artikkelen finner du informasjon om utdanningen.

Skrevet av Fride Aasen, hovedlærer i biopati.

Biopati er et helhetlig analyse- og behandlingssystem som kombinerer det beste fra flere medisinske tradisjoner. I Danmark – hvor den første skolen som utdannet biopater ble etablert – brukes ofte betegnelsen naturopati i stedet for biopati.

Et sentralt begrep innen biopati er homøostase – kroppens evne til å opprettholde balanse og likevekt. Dette prinsippet gjelder både på cellenivå, i forholdet mellom kroppens ulike systemer, og i menneskets samspill med omgivelsene. Sykdom kan oppstå når homøostasen forstyrres – det vil si når summen av belastninger overstiger kroppens naturlige evne til selvregulering.

Selv om biopati baserer seg på den vestlige formen for naturmedisin (naturopati), anvendes mange av de orientalske kunnskapsmodellene for å forstå sammenhengen mellom opprettholdelsen av helse og utviklingen av sykdom.

Innen orientalsk medisin er selvhelbredelse (selvregulering) en viktig del av forståelsen av helse og sykdom. I denne tradisjonen ser man på menneskets energi som en del av et større mønster hvor alt henger sammen. Kroppen, følelsene og tankene våre er avhengige av en grunnleggende livsenergi kalt qi. Qi sirkulerer i kroppen gjennom et nettverk av energibaner (meridianer), som påvirker alle organene.

Vestlig medisin og cellen

I vestlig medisin er kroppen bygget opp av celler, og alle livsprosesser skjer på cellenivå. Forskere mener at våre celler stammer fra de første mikroorganismene som levde i havet for millioner av år siden. Disse organismene hadde et stabilt miljø med jevn temperatur, riktig saltbalanse og god tilgang på næring.

På et tidspunkt utviklet noen av disse cellene seg videre og forlot havet. Men én ting har alltid vært den samme: Celler trenger et stabilt miljø for å overleve. Derfor har kroppen vår utviklet et indre system som etterligner havets balanse – dette kalles homøostase.

Homøostase – kroppens balanse

Kroppen har en naturlig evne til å regulere seg selv og beskytte seg mot ytre og indre påvirkninger. Hvis belastningen blir for stor, må kroppen finne alternative løsninger – ofte på en måte som ikke er ideell for helsen vår. Disse ubalansene kalles antihomøostatiske faktorer – det vil si ting som forstyrrer kroppens likevekt.

Antihomøostatiske faktorer

Kroppens evne til å opprettholde balanse, kjent som homøostase, kan påvirkes av ulike belastninger. Disse kalles antihomøostatiske faktorer, fordi de forstyrrer kroppens naturlige likevekt. De kan deles inn i fem hovedkategorier:

1. Psykiske faktorer
Psykisk stress og emosjonelle utfordringer kan ha stor innvirkning på helsen. Blant de viktigste psykiske belastningene finner vi:

• Stress og angst
• Sorg og bekymring
• Emosjonelle konflikter
• Depresjon
• Utilfredsstillende arbeidsforhold

Langvarig psykisk belastning kan svekke kroppens evne til selvregulering og gjøre den mer sårbar for sykdom.

2. Genetiske faktorer
Vår medfødte genetiske sammensetning spiller en viktig rolle for helsen vår. Noen mennesker er født med en sterk konstitusjon, mens andre har en svakere arvelig helse. Mange kroniske sykdommer kan ligge latent i genene og aktiveres under visse belastninger.

3. Mikrobiologiske faktorer
Mange sykdommer skyldes mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. I biopati vektlegges begrepet symbiose, som beskriver samspillet mellom menneskekroppen og mikroorganismene som lever på hud og slimhinner.
Når kroppens indre miljø forstyrres kan mikroorganismer tilpasse seg og endre form. Dette kalles dysbiose, en tilstand der balansen mellom gode og dårlige mikrober forstyrres.

4. Kjemiske faktorer
Kjemiske belastninger er en av de største truslene mot kroppens homøostase. Disse deles inn i to hovedgrupper:

• Mangeltilstander – når kroppen ikke får nok vitaminer, mineraler og næringsstoffer.
• Forgiftningstilstander – når kroppen utsettes for et overskudd av skadelige stoffer.

Dagens moderne livsstil gjør begge tilstander nærmest uunngåelige. Industrielt jordbruk fører til næringsfattig mat, mens sprøytemidler og kjemiske tilsetningsstoffer tilfører giftstoffer. I tillegg inneholder dyrefôr ofte veksthormoner, og mange inntar kaffe, nikotin og alkohol, som øker kroppens behov for næringsstoffer for å kunne avgifte seg selv. Når kroppen ikke får de nødvendige næringsstoffene, hoper giftstoffene seg opp i organer og vev, noe som kan føre til sykdom.

5. Fysiske faktorer
Fysiske belastninger som påvirker kroppens balanse, inkluderer:

• Mangel på søvn
• Lite fysisk aktivitet
• Dårlig luftkvalitet
• Eksponering for stråling fra elektroniske enheter (mobiltelefoner, datamaskiner, TV, mikrobølgeovner, kraftledninger)

I tillegg rapporterer mange helseplager knyttet til moderne byggematerialer og dårlig inneklima.

Sykdom – summen av belastninger
Sykdom skyldes sjelden én enkelt faktor. Det er summen av alle belastningene vi utsetter oss for, i forhold til kroppens evne til å regulere, bryte ned og eliminere disse, som avgjør helsen vår.

Adaptasjon – kroppens tilpasning
Når belastningene overskrider kroppens evne til å opprettholde balanse (homøostase), iverksettes en rekke fysiologiske reaksjoner for å beskytte cellene og opprettholde deres funksjon. Dette kalles adaptasjon eller tilpasning.

Kroppen forsøker å kompensere ved å prioritere viktige prosesser, som avgiftning, mens andre funksjoner, som fordøyelse og energiproduksjon, nedprioriteres. Dette kalles regulering, og er en nødvendig mekanisme for å gjenopprette balansen. Mange sykdommer kan faktisk ses som kroppens forsøk på å oppnå homøostase.

For eksempel reagerer kroppen med feber under en influensa. Feber hemmer mikrobenes bevegelser, noe som gjør det lettere for immunforsvaret å bekjempe infeksjonen. Feber er ikke sykdommen i seg selv, men en egenskap kroppen har utviklet som beskyttelse.

Kroppens reguleringsprosesser skjer i ulike adaptasjonsfaser, som beskriver hvordan sykdom utvikler seg over tid. Innen biopati er disse viktige, da de definerer et nivå av kronisitet og hva vi som terapeuter er nødt til å ta hensyn til når vi skal behandle pasienter.

Adaptasjonsfasene

Fase 1: Regulasjon (Sunn tilstand)
I denne fasen fungerer kroppen optimalt og regulerer belastninger kontinuerlig, både fra omgivelsene og fra kroppen selv.

Fase 2: Dysfunksjon (tidlige ubalanser)
Når belastningene blir større enn kroppens evne til regulering, kan det føre til symptomer som:

• Økt avgiftning (f.eks. økt svetting eller hyppigere vannlating)
• Fordøyelsesproblemer
• Hudutslett
• Hodepine
• Tretthet
• Muskelspenninger
• Lettere emosjonelle ubalanser

Dette er kroppens forsøk på å håndtere belastningen, men hvis den ikke klarer å kompensere, utvikler tilstanden seg videre.

Fase 3: Akutt dysbiose (Akutte infeksjoner)
Når skadelige mikrober som virus eller bakterier bryter gjennom kroppens naturlige barrierer (hud og slimhinner), aktiveres immunforsvaret for å bekjempe dem. Dette fører til akutte infeksjoner som:

• Forkjølelse
• Influensa
• Magekatarr
• Blærekatarr

Typiske reaksjoner i denne fasen inkluderer feber, redusert appetitt, tretthet og økt væskebehov. Hvis kroppen får nok hvile, næringsstoffer og støtte fra immunstyrkende midler som vitaminer og urter, vil den ofte komme seg raskt.

Fase 4: Kronisk dysbiose (Kroniske infeksjoner)
Hvis belastningen blir for stor eller immunforsvaret undertrykkes av medisiner, vil kroppen utvikle reserveløsninger for å begrense skaden. Dette kan føre til en ubalanse mellom gunstige og skadelige mikrober i kroppen, en tilstand kalt dysbiose.
For å hindre spredning av mikrober, skaper kroppen infeksjonsfokus, som ofte finnes i:

• Mandlene
• Mellomøret
• Bihulene
• Tarmsystemet
• Urinblæren
• Kjønnsorganene

Kroniske infeksjoner fører til tretthet, belastning på avgiftningsorganer, lavere vitalitet og økt mottakelighet for nye infeksjoner. Over tid kan immunsystemet bli utmattet og begynne å fungere dårligere.

Fase 5: Allergi – intoleranse
Allergi betyr «annerledes reaksjon» og oppstår når immunsystemet begynner å angripe ufarlige stoffer, som:

• Dyrehår
• Pollen
• Matvarer

Dette skyldes ofte den kroniske belastningen fra fase 4. I tillegg kan faktorer som stress, usunn mat, medisiner, alkohol og tobakk forverre tilstanden.

I de alvorligste tilfellene kan immunsystemet begynne å angripe kroppens egne celler, noe som fører til autoimmune sykdommer, der kroppen angriper sitt eget vev (fase 6).

Fase 6: Depotdannelse (Giftstoffer lagres i vevet)
Fra fase 4 og utover akkumuleres giftstoffer i kroppen, særlig i bindevev, muskler, sener og ledd. Dette er en overlevelsesstrategi for å beskytte vitale organer. Over tid kan dette føre til sykdommer som:

• Åreforkalkning
• Blodpropp
• Åreknuter
• Leddsykdommer
• Muskelplager
• Prolaps
• Utposninger i tarmene

Fase 7: Intracellulær dysbiose (Kritisk celledysfunksjon)
I de tidligere fasene har kroppen forsøkt å beskytte selve cellene, men når vev og væske er for belastet, kan cellemembranen brytes ned. Da blir cellene selv forgiftet, og stoffskiftet kollapser. Dette kan føre til alvorlige sykdommer der cellene ikke fungerer normalt.

Sykdom som en utviklingsprosess
Disse fasene viser hvordan sykdom ikke oppstår plutselig, men er en gradvis prosess der kroppen hele tiden forsøker å tilpasse seg. Hvis belastningene reduseres, kan kroppen ofte gjenopprette balanse, men hvis de vedvarer eller forverres, kan sykdom utvikle seg til alvorlige tilstander.

For å bevare god helse er det derfor viktig å støtte kroppens naturlige reguleringsmekanismer gjennom riktig ernæring, stressmestring, hvile og et giftfritt miljø.

Regenerasjon – Veien til balanse og helse

For å gjenopprette kroppens sunnhet og homøostase, må vi snu sykdomsprosessen og gå gjennom et motsatt faseforløp. Dette oppnås ved å styrke kroppens egen regenerasjonsevne samtidig som vi reduserer de belastningene den er utsatt for.

Sykdom utvikler seg alltid utenfra og innover. Den starter ofte i de ytre delene av kroppen, som hud og slimhinner (fase 3 og 4), og forflytter seg gradvis dypere inn mot selve cellene. Når vi vender denne prosessen, vil kroppen regenerere seg innenfra. Tidligere sykdomstilstander kan derfor dukke opp igjen som en del av avgiftningsprosessen.

Under regenerasjon kan det forekomme midlertidige reaksjoner som dårlig ånde, diaré, illeluktende svette, urin eller avføring, belegg på tungen og tretthet. Disse symptomene er tegn på at kroppen renser seg selv og gjenvinner balanse. For at regenerasjonen skal lykkes, må de belastende faktorene reduseres, samtidig som kroppens selvhelbredende evne styrkes.

Kosthold og ernæring
Gjennom kostholdet tilfører vi kroppen de nødvendige byggesteinene den trenger for optimal funksjon. Et balansert kosthold bidrar til å:

• Regulere indre organers funksjon
• Stabilisere blodsukkeret
• Opprettholde syre-base-balansen
• Styrke kroppens evne til å skille ut avfallsstoffer
• Terapeutiske doser av vitaminer og mineraler bidrar til å:
• Styrke kroppens organer og immunsystem
• Beskytte mot giftstoffer ved hjelp av antioksidanter
• Fremme normalisering av organfunksjoner

Symbioseterapi – Immunterapi
Kroniske lidelser har ofte sitt utspring i infeksjonsfokus som belaster kroppens organer og immunsystem. Symbioseterapi tar sikte på å rense ut disse infeksjonsfokusene og gjenopprette en sunn mikrobiell balanse.

Regulasjonsterapi
Denne terapiformen bruker urter og andre metoder for å:

• Balansere kroppens regulasjonsystemer systemer (autonome nervesystemet, hormonsystemet)
• Forbedre funksjonen til kretsløp, immunsystem og fordøyelse via urter/naturprodukter
• Stimulere avgiftning via nyrene, urinveiene, lungene, slimhinnene og leveren

Regulasjonsterapi kan også inkludere metoder som soneterapi, akupunktur, mosjon, yoga m.m. for å fremme balanse i kroppen. Biopater samarbeider ofte med andre terapeuter for bedre å kunne skreddersy et livsstilsprogram til pasienter.

Biopatisk analyse og regenerasjonsprogram
Biopati kombinerer flere regenerasjonsmetoder for å sette kroppen i en situasjon der den kan helbrede seg selv. Det finnes ingen universell behandlingsform – hver enkelt person må få en individuelt tilpasset tilnærming for å gjenvinne optimal helse.

En biopat vil alltid vurdere hvor en pasient befinner seg i forhold til:

• Adaptasjonsfase
• Bakenforliggende infeksjonsfokus/dysbiose
• Organubalanser
• Belastningsfaktorer som må fjernes

Basert på denne informasjonen utarbeides en skreddersydd protokoll, som kombinerer de ulike terapeutiske tiltakene for å stimulere kroppens selvhelbredende mekanismer.

Tunsbergdagene 2025

Bli med på årets viktigste helsekonferanse. Lær om biologisk medisin, biopati, kreft, oksygenbehandling, mitokondrie, helhetsmedisin og mye mye mer. Mer enn 25 foredrag/workshoper. Bli med på Sundvolden eller delta via Nett-TV (se live + opptak i 3 måneder).

Les mer Tunsbergdagene, og meld deg på her

Litt om utdanningen

Fagskole biopati er en 4-årig utdanning som er godkjent med 120 studiepoeng, og gir mulighet for støtte i Lånekassen. Vi har oppstart annet hvert år. 

De to første årene er felles basis-fag med andre studieretninger (Terapeutisk grunnutdanning), som er enkeltemner fra fagskoleutdanningen.  Det er også mulig å ta kun Grunnmedisin som da vil gi 30 studiepoeng. 

Utdanningen er først og fremst for deg som ønsker å jobbe med pasienter. Vårt viktigste mål er å gi deg nok kompetanse, erfaring og selvtillit til å starte opp praksis. Ved siste kull var det 4-5 av studentene som hadde etablert praksis og venteliste med pasienter, når de var ferdig med siste eksamen.