Lagt ut av 
Intervju med Åse Line Baltzersen som er utdannet kostholdsveileder TMS. Selv om hun i dag ikke jobber som kostholdsveileder, forteller hun her om hvordan hun har hatt utbytte og glede av utdanningen.
Du deltok på kostholdsveileder i Spania med to turer i 2014. Hvordan startet din interesse for ernæring?
Min interesse for ernæring startet veldig tidlig, men ikke bare i en positiv forstand. I utviklingen av en spiseforstyrrelse, druknet jeg meg selv i dietter, tips og triks. Samme hva jeg leste om eller startet med, endte det alltid med å kutte ut mat.
I 2007 gikk jeg på en skikkelig smell og ble etter hvert det som omtales som “alvorlig psykisk syk”. Etter flere år i en kamp med meg selv, begynte lyset å dukke opp i enden av tunnelen. Som en del av veien videre, tok jeg opp interessen for ernæring, nå med en ny vri. Spiseforstyrrelsen hadde tatt opp all min tid, energi og penger.
Å telle kalorier har aldri ført noe godt med seg for meg.
Einstein definerer galskap som å gjøre det samme igjen og igjen og samtidig forvente et annet resultat. Derfor virket det som en god idé å teste ut noe nytt. Målet var å bli frisk fra spiseforstyrrelsen og få i meg skikkelig mat. Å telle kalorier har aldri ført noe godt med seg for meg. Alt det bidro til, var å trigge et mønster og en besettelse.
Tidligere hadde jeg testet ut lavkarbo, og en kort periode fikk jeg oppleve matro. Derfor ønsket jeg å teste ut dette kostholdet igjen, med en klar intensjon om tilfriskning. Denne gangen leste jeg mer om kostholdet og unngikk å se på det som en diett, fast bestemt på å ikke kutte ut mat. Jeg omringet meg selv med kokebøker, flyttet inn på kjøkkenet, meldte meg på Høstkonferansen til Lille Måne og ble abonnent av Helsemagasinet. For første gang sto jeg på kjøkkenet og lagde skikkelig mat!
Den første utgaven jeg fikk av Helsemagasinet var om kosthold og psykisk helse. Der fant jeg masse inspirasjon til å stå fast ved mitt mye kosthold.
Den første reaksjon jeg fikk på mitt nye kosthold, var at konsentrasjonen dukket opp, helt ut av det blå. Deretter ble jeg roligere og impulsiviteten senket seg gradvis. På dette tidspunktet hadde jeg en smørbrødliste med diagnoser, blant annet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kostholdsendringen utgjorde ikke mirakler. Jeg var fremdeles alvorlig syk. Men endringen gjorde meg i bedre stand til å ta til meg behandlingen jeg fikk og jobbe meg ut av traumene jeg slet med. Etter 3-4 måneder på nytt kosthold, kunne jeg jobbe hos Helsemagasinet. Det begynte med at jeg hjalp til litt. Deretter økte det til en 40% fast stilling, så 60% og så til slutt 100%.
Kombinasjonen av veldig god behandling på Ullevål, kostholdsendringen og det å komme meg ut i jobb igjen, gjorde at jeg fikk et liv.
Hvorfor valgte du å ta kostholdsveileder i Spania?
I Helsemagasinet jobbet jeg med svært dyktige mennesker, og etterhvert som jeg fikk mer ansvar, ble det tydelig at jeg hadde behov for å kunne og forstå mer. Mye av det jeg hadde lest om kosthold, hadde jeg hatt stor personlig gevinst av. Mitt syn var nok sterkt preget av egenerfaring, med de fallgruvene som følger med. Siden jeg er veldig fascinert av denne type fallgruver, ble det desto viktigere for meg å få en dypere forståelse for kosthold.
Jeg startet i første omgang med hjemmestudie, men fant raskt ut at jeg ikke er strukturert nok. Fra før av var jeg godt kjent med hvor fantastisk det er på Akinon, så valget om å reise til Spania, ble et enkelt valg å ta.
Hva var det viktigste studiet lærte deg?
Når man leser om kosthold av personlige årsaker, er det veldig lett å få et tunnelfokus og glemme helhetsbildet. Jo mer man lærer, jo mer forstår man av hvor lite man egentlig kan. Jeg er av typen som elsker å lære mer og grave dypere. Studiet ga meg en mulighet til å lære mer om kosthold på et faglig nivå. For meg har det aldri vært aktuelt å jobbe som terapeut. Derfor var et lengre ernæringsstudium utelukket. Likevel hadde jeg et stort behov for å lære mer for å kunne gjøre jobben bedre.
Hva var det beste med oppholdet i Spania?
Det beste var det sosiale samholdet vi fikk. Vår gruppe valgte å møtes før vi reiste til Spania, slik av vi ble litt kjent før oppholdet. På disse møtene fikk jeg venner for livet!
Undervisningen var også topp! Jens er en ivrig og dyktig foredragsholder. Under oppholdet lever man i et lærevakuum. Alt dreier seg om kosthold så læringskurven blir veldig bratt!
I Spania kunne vi også lære så mye fra hverandre. En kursdeltaker var utdannet slakter og hadde pølselagingskurs mens vi var der. Og på siste del holdt jeg et fermenteringskurs. Når så mange matglade mennesker møtes, skjer det noe helt spesielt!
Hva har du brukt det du lærte i Spania til?
Oi, det er mye!
Kunnskapen fra kurset bruker jeg til ganske så mye forskjellig. Jeg bruker det til alt fra å finne innhold til sosiale medier, til å fungere som kundekontakt i jobben min og til å bedre forstå kostholdsdebatten.
Hvordan vil du fortsette å bruke det du har lært videre?
Jeg ønsker å spre mest mulig matglede, med fokus på alle de fantastiske råvarene man kan spise. Næringsrik og sunn mat behøver ikke å være kjedelig. Bra mat kan også være utrolig enkelt å lage, noe jeg liker å ha fokus på.
Mitt tidligere forhold til mat unner jeg ingen. Derfor vil jeg nok være evig preget av fortiden min. Men det kan kanskje være en god ting?
Hva er ditt siste prosjekt?
Firmaet jeg eier sammen med tre andre flotte personer, lanserer i disse dager Wonderbag i Norge. Det er en langtidskoker som ikke bruker strøm. I den kan du forberede maten kvelden før, eller før jobb, og komme hjem til et ferdig måltid. Som en bonus sparer du masse strøm!
Nå går mye av det jeg lærte i Spania til å kunne sette sammen næringsrike måltider som kan lages i Wonderbag.
For meg som er så opptatt av at matlaging skal være enkelt, og at mat skal smake godt, er Wonderbag perfekt. Langtidskoking fremmer alle de gode smakene, er skånsom for kjøttet, og hva er vel ikke bedre enn å komme hjem til ferdig mat?
Våre evalueringer viser at 70-80 % bruker det de har lært i jobbsammenheng.
Linker: