Lagt ut av Fotsoneterapi bygger på ideen om at bestemte deler av føttene gjenspeiler ulike deler av kroppen. Ved å stimulere fotsoner kan terapeuten sette i gang kroppens egen evne til selvhelbredelse.
Kunnskap om fotsoneterapi kom til Europa via silkeveien med Marco Polo. I Europa er de første kjente nedtegninger fra en lege ved navn Ball fra Leipzig. På 1500-tallet beskrev han metoder som minner om moderne fotsoneterapi. Behandlingsformen har vært brukt lenge før man begynte å systematisere den slik vi kjenner den i dag, og lenge før den nådde det europeiske kontinentet.
Fotsoneterapi for over 5000 år siden
Indisk kultur har i over 5000 år plassert foten som selve symbolet på foreningen av alle universets deler.
Veggmalerier i Egypt viser hvordan befolkningen praktiserte en form for fotsoneterapi for allerede 4000 år siden. Det er for eksempel funnet veggmalerier og ristninger i og ved graven til Ankmahor i Saqqara, Egypt, som dateres helt tilbake år 2330 f.Kr.
I det Sør- Amerikanske Inka-imperiet behandlet de sine syke ved å massere de under føttene. Det var nettopp med inspirasjon og kunnskapsoverføring fra denne kulturen at den moderne soneterapien så sitt lys. Den amerikanske legen Dr. William H. Fitzgerald registrerte i sitt arbeid at de innfødte indianere behandlet sykdom ved stimulering av føttene. Dette var først på begynnelsen av 1900 tallet.
I boken ”Zone Therapy” beskriver han sine erfaringer med å dempe smerte ved trykk på reflekssoner. Boken kom ut allerede i 1917 i USA. Han brukte hendene og deres reflekspunkter til behandling. Arbeidet til den amerikanske legen inspirerte en annen lege ved navn Joe Shelby Riley.
Joe Shelby Riley arbeidet sammen med osteopat Eunice Ingham. De begynte å utvikle teorien om reflekssoner på hender og føtter. Ingham ble etter hvert den personen som arbeidet mest med disse teoriene. I 1938 utgav Eunice Ingham sin første bok, ”Stories the feet can tell”, hvor hun beskriver sine erfaringer og teorier. Senere kom boken ”Stories the feet have told”. Eunice Ingham døde i 1974. I ettertid har det blitt skrevet utallige bøker om fotsoneterapi og metoden er i dag en av de mest brukte innen naturmedisin.
ECIWO-biologi
Fotsoneterapi og mange andre analyse- og behandlingsmetoder innen naturmedisin benytter seg av prinsippene som vi finner innen ECIWO-biologi. Bokstavene i navnet står for: E = embryo, C = containing, I = information, W = whole, O = organism.
ECIWO betyr ganske enkelt at den første spiren til liv inneholder all informasjon om organismen. Akkurat som et frø inneholder all informasjon om det treet det engang skal bli. Hver lille celle inneholder informasjon om hele kroppen i cellekjernens DNA-kjede. Der finnes prototypene for alle organismens proteiner (byggstener).
Hver celle har i seg et embryologisk potensial til å utvikle en menneskekropp. Forskning innenfor kloning understøtter kunnskapen om at hver levende celle har potensiale til å skape en totalitet. Dette gjelder for planter, dyr og mennesker. Vi kan ta en liten stilk av en plante, sette i vann, og så plante den ut i jorden. Vi får så en lik plante som den vi tok stilken fra.
ECIWO-biologi er en ny biologisk teori som forklarer hvordan behandlingmetoder som fotsoneterapi og øreakupunktur kan virke. Hvordan man kan behandle hele kroppen ut fra en liten del og hvordan man kan kommunisere med en liten del av kroppen og få informasjon om dennes tilstand.
Charles Ersdal
Charles Ersdal (1939-1995) var mannen som for alvor videreutviklet og systematiserte fotsoneterapi. Etter å ha arbeidet som skipsbygger i mange år, ble han tvunget til å slutte på grunn av sykdom.
Jakten på gode behandlingsmetoder vekket hans interesse for alternativ medisin. Ersdal utdannet seg til naturmedisiner rundt 1970, og viet resten av sitt liv til arbeidet med videreutvikling og systematisering av soneterapi.
I tillegg til sin praksis i Kristiansand, så underviste han i Norge, Finland, Sverige, Russland og USA.
Med sitt mangeårige arbeid med å systematisere og nedtegne fotens soner, løftet han soneterapien opp på et høyt naturmedisinsk nivå.
Terje Varpe
Terje Varpe var en av Ersdals første uteksaminerte elever, og er blant de mest erfarne utøverne av metoden. I tillegg til å ha mer enn 30 års erfaring samarbeider han også tett med Charles Ersdals sønn, Robert Ersdal.
Han har fulgt opp tråden fra Charles arbeid og videreutvikler stadig metoden. Stadig mer detaljerte kart over sonene blir utviklet. Dette gjør at man kan oppnå betydelig bedre resultater ved behandling med soneterapi.
Vi er heldige å ha Terje Varpe som lærer i fotsoneterapi. Flere ganger i året arrangerer vi faglig oppdatering for soneterapeuter. Neste mulighet er 2-3 desember, og temaet denne gangen er lymfesystemet.
Les mer om våre studietilbud innen soneterapi:
Faglig oppdatering i soneterapi
Utdanning i soneterapi
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Reflexology
http://www.nifab.no/behandlingsformer/soneterapi/bakgrunn
http://www.reflexology.co.nz/history