Mange som sliter med såkalt irritabel tarm blir bedre etter å ha lagt om kostholdet, fjernet mulige matallergener, gjenopprettet produksjonen av magesyre og enzymer og redusert på stress rundt måltidene og i livet generelt.

Men dessverre er ikke dette nok for alle. Det er lite hjelp å hente hos legen, dersom undersøkelser og blodprøver viser normale funn. Diagnosen irritabelt tarmsyndrom (IBS) blir som regel satt og pasienten får beskjed om å lære seg å leve med tilstanden.

SIBO står for small intestinal bacterial overgrowth og er en tilstand hvor bakterier fra tykktarmen finner veien opp i tynntarmen. Det er ikke snakk om skadelige bakterier, men problemene oppstår når de flytter seg fra sitt vanlige habitat og oppover i tarmen (1).

Studier viser at SIBO er en vanlig årsak til IBS og er involvert i over halvparten av tilfellene (2). Faktisk viste en studie at opptil 84 % av IBS-tilfeller var et resultat av bakterieovervekst i tynntarmen (3). Fjerning av SIBO har vist seg å resultere i en 75 % reduksjon i IBS-symptomer (4).

Diagnose og symptomer

Bakterieoverveksten fører til nedsatt fordøyelse og absorpsjon av næringsstoff, og økt produksjon av hydrogen- og/eller metangass grunnet bakteriell fermentering. Pusteprøver er i dag de mest brukte metodene for å diagnostisere SIBO (5). Disse testene har imidlertid en del feilkilder.

Pusteprøvene benytter ulike karbohydratkilder som pasienten inntar for deretter å måle nivået av ulike gasser i ekspirasjonsluften. Da glukose absorberes i tolvfingertarmen må en eventuell bakterieovervekst sitte høyt oppe i tarmen for at en glukose-hydrogenprøve skal bli positiv.

Man kan som regel stole på en positiv glukose-pusteprøve, men ikke nødvendigvis på en negativ. Xylose-pusteprøven kan heller ikke si noe sikkert, men testen fanger opp flere pasienter med SIBO enn glukosetesten. Laktulose-pusteprøvene har høyere følsomhet, men risikoen for å få falsk positiv er stor. Det er laktulose som brukes mest.

Gullstandarden for å diagnostisere SIBO er fremdeles dyrkning av tarminnhold fra øvre tynntarm, men dette er ikke like enkelt å gjennomføre som en pusteprøve (20).

En SIBO-test kan bestilles fra bl.a. Lab1 og tas selv hjemme i stua. Pasienten kan deretter jobbe med en ernæringsterapeut eller funksjonellmedisinsk lege for å få fjernet bakterieoverveksten dersom testen kommer tilbake positiv.

Symptomer på SIBO inkluderer blant annet (6):

oppblåsthet/ekstra gassproduksjon
flatulens, raping
magesmerter, krampe og ubehag
forstoppelse, diaré eller en miks av de to
halsbrann
kvalme
malabsorpsjon
systemiske symptomer: matoverfølsomhet, hodepine, ledd- og muskelsmerter, tretthet, rosacea

Hvordan SIBO forårsaker IBS-symptomer

Det er to hovedproblemer med SIBO. For det første kan bakteriene fermentere (spise) maten til verten før verten får fordøyd og tatt opp næringen. Dette kan føre til mangel på mikronæringsstoff som jern og B12 (10).

Bakteriell fermentering produserer hydrogen- og/eller metangass. Gassene fører til IBS-symptomer som oppblåsthet, smerte, gass og forandret avføringsmønster (6). Tarmen er sensitiv for press og utvidelsen av tarmen kan derfor medføre store smerter for den rammende (11). Gassene påvirker også tarmmotiliteten. Hydrogen er assosiert med diaré og metan med forstoppelse (12).

I dyrestudier har metan vist seg å forsinke tarmmotiliteten med 59 % (13). Volumet av metan korrelerer med alvorlighetsgraden av forstoppelse (14). Dersom både hydrogen og metan er til stede, kan en miks av diaré og forstoppelse være et problem (12). Diaré i seg selv kan også føre til malabsorpsjon. Hver gang et måltid spises, får bakteriene mat og dette fører igjen til mer overvekst (5). Det hele blir en ond sirkel.

Det andre problemet med SIBO er at bakteriene ødelegger strukturen til tynntarmen slik at fordøyelse og absorpsjon blir vanskelig (15). Tynntarmen er ikke ment for å inneholde mye bakterier. Ødeleggelsen fører til både gastrointestinale og systemiske symptomer.

Forebygging

En god fordøyelse er helt essensielt for å forebygge bakterieovervekst. For det første må en god tarmbevegelse (motilitet) være på plass slik at bakterier ikke får fotfeste i tynntarmen (7). For det andre må produksjonen av magesyre, enzymer og galle være tilstrekkelig da dette dreper uønskede bakterier (8). Protonpumpehemmere, som er mye brukt i dag for å redusere syresekresjon i magesekken, øker sjansen for overvekst, spesielt av bakteriene som produserer hydrogen (9,10).

Behandling

Signy har 6 års utdanning innen ernæring, har jobbet lenge i helsekostbransjen og er nå fagansvarlig for 3 studier ved TMS.

Av leger behandles SIBO ved hjelp av antibiotika, eller det som kalles en ”elemental diet” eller en kombinasjon av disse (16). Diett og urtemedisin er også effektivt og det er denne tilnærmingen som benyttes av ernæringsterapeuter (17).

Gode bakteriedrepende urter er hvitløk, oregano, berberin, neem og kanel (18).

Bakterier spiser primært karbohydrater så en diett som begrenser inntaket av dette er lurt (for en periode). Enkle sukkerarter som glukose og fruktose absorberes så raskt at de mest sannsynlig ikke rekker å bli fermentert av bakteriene. Derimot bør inntaket av stivelse, resistent stivelse, løselig fiber, sukker i alle former og prebiotika som inulin, fruktooligosakkarider (FOS) og galaktooligosakkarider (GOS) begrenses i behandlingsperioden.

En kombinasjon av diettene SCD eller GAPS og FODMAP-dietten er en effektivt strategi (5). SCD står for Specific Carbohydrate Diet og er en diett som utelater korn, stivelsesrike grønnsaker, laktose, bønner og søtning utenom honning, sakkarin og noen ganger stevia. Den legger vekt på naturlig mat i form av kjøtt, fisk, fugl, egg, litt bønner, laktosefrie melkeprodukter, grønnsaker uten stivelse, moden frukt, nøtter og frø, honning og sakkarin.

Dersom SCD blir fulgt strengt, har den en suksessrate på 75-84 (21). GAPS står for Gut And Psychology Syndrome Diet og er en variant av SCD med noen få modifikasjoner. Den er litt strengere og tillater mindre bønner, ingen natron eller butikkjøpt juice. Det legges også stor vekt på fermenterte grønnsaker og etter hvert fermenterte melkeprodukter (21).

FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler. Dette er en fellesbetegnelse på kortkjedete karbohydrater som er vanskelige å fordøye. Betegnelsen inkluderer fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler (22). FODMAP-dietten har særlig en begrensning i inntaket av ulike frukt og grønnsaker.

Alle dietter må individualiseres for den enkelte ved hjelp av prøving og feiling over tid. Å ha SCD eller GAPS som en grunndiett og så innlemme reglene for frukt- og grøntinntak fra FODMAP-dietten vil imidlertid være effektivt for mange (5). Det vil også være nødvendig med en del tilskudd for å få bukt med bakterieoverveksten. En ernæringsterapeut eller funksjonellmedisinsk lege vil lage et individualisert og tilpasset behandlingsopplegg med nøye oppfølging. Fordi sjansen for tilbakefall er stor, anbefales det ikke å gjennomføre behandlingen på egenhånd.

Hvordan forhindre tilbakefall

Fordi fjerning av bakteriene ikke nødvendigvis fikser det underliggende problemet, er det lett å få tilbakefall etter behandling. For å forebygge tilbakefall, kan det være lurt å bruke et prokinetisk middel for å sikre god tarmbevegelse (19), ha et kosthold som begrenser lett fermenterbare karbohydrater og sikre en god fordøyelse med tilskudd av magesyre, enzymer, probiotika og tilskudd som støtter reparasjonen av tarmslimhinnen.

Les også Det du bør vite om FODMAP

Skrevet av Signy Skåre, ernæringsterapeut og faglærer ved Spesialisering i SIBO og Helsekostveileder

Kilder